Jul

Jula feira me sammen med den som er tanter og onkler, besteforeldre som dei vil feire jul med. Visst det er foreldrer som er skilt så feirer barna little julafta og julafta. Jul er noke me feira ilag for Jesus vart fødd på julaften! Det er derfor me feirer jul den 24. desember. Før me begynner og åpner pakker så et me pinnakjøtt eller noken andre et noke annet dei liker. Julen er det masse finer farger som er rød og gult og masse andre farger. Det er mangen som trur på julenissen og han kjem visst dei har vert snille i desse årene og får pakker. Folk pleier og sette graut og saft ut til julenissen som han koser seg med. Jul heiter det på norsk og på engelsk heiter det Christmas. Julenissen har reinsdyr og masse pakker til barna. Me har juletre i stova som pakkene ligg under juletre. Dei to andre dagene får dei ikkje lov til å gå på andre sine dører og vera med andre. Det er snø om julen men ikkje alltid. På julen får du masse pakker i frå venner, familie, tanter, onkler og mangen andre.

Det var litt om julen!

Sola blir borte! Månen forsvinn!

I mangen tusen år har menneska lagt merke til at sola av og til forsvann midt på lyse dagen, enda himmelen er skyfri. Ein svart, rund skugge kjem inn frå den eine sida av solskiva og dekkjer meir og meir på ein halvtime tid. I nokre minutt ser ein berre eit svart <> på himmelen, deretter tek sola til komme til syne att. Dette kallar vi solformørking.

Fosser og stryk

Naturkreftene i dramatiske fossfall,

rasende stryk og dype elvegjel har alltid fascinert mennesket,

og inngjitt respekt. Berggrunnen og landskapets historie

bestemmer elvenes løp.

Imponerende fossfall dannes langs veggen av platåer der elvar

går over kanter av hardt fjell, eller der elvar hengende daler faller

ned i hovuddalen. Vekslande motstands dyktighet i berggrunnen gjer

ujevne elveprofiler. Turbulente stryk dannes der elvane renn

raskt og bunnen er kupert eller fylt av store blokker.

Vannkraft

Mange elvar med store fallhøyde og vannføring er bygd

ut for å gje elektrisk kraft. Elektrisiteten genereres av tubiner

som drives av vann under trykk.

Verdens rekorder

Høgaste fjell

Mount Everest er 8850 meter høgt og er verdens høgaste fjell. det er ein del av fjellkjeda Himalaya på grensa mellom India og Nepal. I 1953 var Edmund Hillary og Tenzing Norgay dei første som klarte og klatra heilt opp til toppen av Mount Everest.

Største slukt

Colorado-elva har gravd ut grand canyon i USA i ein lengde av 350km og ein bredde på 1,6 km. på bunnen ligger steinar som er over 2 milliardar år gamle.

Største klippe

Uluru (eller Ayers rock) ragar 340 meter over det flate ørkenlandskapet i Mellom-Australia. Den gigantiske sandsteinsblokken er forma av vær og vind og er 3,6km lang og 2km brei. Den endrar farge etter som sollyset flytter seg.

Lengste Korallrev

Verdens største naturlige byggverk er Great Barriar reef, eit korallrev som strekjer seg 2000km langs nordkysten av Australia. Koraller er bitte små havdyr som blir kalt polypper.

Lengste elv

Frå utspringet i Victoriasjøen renner Nilen 6670 km gjennom Nord-Afrika til middelhavet – og er den lengste elva i verda! kvert einsaste år flommar Nilen over og beriker breddene med mørkt slam. På desse fruktbare markene har folk hatt hus og garder i uminnelige tider.

Høgaste foss

vannmassene i Angelfallene i Venezuela styrte 978 meter ned i djupet. Fossen liggjar midt i tjukkaste jungelen, og den bli ikkje oppdaga før i 1935 då Amerikanaren James Angel styrta med flyet sitt like i nærleiken.

Største ørken

Sahara fyller nesten heile nord Afrika. den er på 9269 km2 og er veras største ørken! Det er ikkje mange dyr og plantar som klarer seg i slike karrige omgivingar, der dagtempraturen kommer opp i 50 grader og tørre vinder blåser san gjennom lufta.

Livet på land

Ein utrolig visjon av levende vesen lever så å si over hele jordkloden. det fines 100millioner ulike arter på denne planeten, men hittil har vi bare beskrevet 2 millionen av dei. dyreriket er oppdelt i virvellause dyr. (dyr utan ryggrad) og virveldyr (med ryggrad) disse to hovudgruppene har talløse under grupper, slik som patte dyr, krypdyr, fuglar, insekter og krepsdyr.

Vulkanar

Ein vulkan består av: lava smelta stein.

Vulkanutbrudd er kansje det mest fryktinngytende,

voldsome natur fenomen på jorden.

I tidligere tider ble vulkanutbrudd forbundet med gudnes vrede...

Vulkaner dannes av smeltet bergmasse, magma, som presses opp gjennom tålførselskanaler

eller sprekker. Det er i dag ca 600 aktive vulkaner på land, og snnsynligvis mange flere på havbunnen. Vulkaner kan gji eksplosive utbrudd med store gassmengder og dei kan slynge lava og aske til himmels, eller lavaen kan renne rolig ut.

LAG PÅ LAG:

Vulkankjegler er bygd opp av tallrike lava og aske lag frå tidligere utbrudd.

Lyn og torden

Lyn er sterke elektriske spenninger somoppstår når is og vann inne i en bygeskykommer i kontakt med hverandre. Mer ennTre millioner lynglimt flerrer himmelen hver dag.


· Torden er lyden lynet lager, menvi hører den
ikke med det samme, ettersomLyset beveger seg
raskere enn lyden.


· Ett lynglimt har nok energi i seg til ålyse opp hel by i et år.


· I riktig gamle dager trodde folk i Norden påTordenguden tor.
De trodde at det lynet forDi han slo med hammeren sin.

Skyer

HVORDAN KUNNE DU DAGDRØMME UTEN SKYER? Når du stirrer på de bomullsaktige skyformene som svever over himmelen, lurer du nok på hvordan det føles å fly gjennom ein av dem i ein varmluftsballong eller falle gjennom ein i ein fallsjerm. Faktum er at skyer er nesten som tåke - grå og fuktig. Til tross for de uendelig mange og ulike formene, så består alle skyer av de samme bestanddelene: vanndråper og iskrystaller. De er så små at de svever i luften som støv. Vanndråper i skyer er mindre enn et støvfnugg. Du trenger fire av dem for å dekke bredden av et menneskehår. Det er bare når vanndåpene eller iskrystallene kolliderer at de blir store nok til at de begynner å falle mot jorden som regn eller snø...

Ørken

Ørkener!

Tørr og tilsynelatende livløs, men ørkenen kan overraske. Dei fleste ørkener består av steinete fjellområdar og sletter, ikkje store hav av sand.
Dei fleste ørkener ligger i dei varme, tørre områdene like nord og syd for ekvator, men det finnes også fjellørkener. Det fordamper meir varme frå ørkener enn det som faller som nedbør, men det kan komme skikkelig regnskyll. Da spirer frø som har ligget og ventet på vann i årevis, og plantene blomstrer med ein fargeprakt som forvandler landskapet.

Livsviktig vann!

Under ørkensanden kan det skjule seg akviferer, vannledende lag i berggrunner, kor regnvannet fanges. Der vannet når overflaten, finner me oaser og planteliv.

Tidssoner

Ein tidssone er eit område på Jorda med samme normaltid, såkalla «sonetid».Fordi jorda roterer rundt sin eigen akse, vil det aldri være den samme klokketida eller soltida over heile kloden. Lokaltida er bere felles for dei steda som ligger på den samme meridianen Steder som ligger øst og vest har lokaltid som ligger henholdsvis foran og etter. Måten man har løyst dette på, er å dele Jorden opp i 24 tidssoner. For eksempel er klokka fire i Oslo når den er tre i London. Kina er det største landet som ligger i fleire tidssoner men kun nyttar ein for hele landet (UTC+ 8). Det nest største landet med kun éin tidssone er India (UTC + 5:30). Disse er også verdens to mest folkerike statar. Der den norske finske og russiske grense møtes er det hele tre tidssoner.

Elver av is:-)

De største ismassene finner vi ved polene, men breer er vanlig også i høyere strøk i tempererte områder. De fleste er den klassiske dalbreen. De starter ofte som botnbreer, siger nedover som ein seig masse,

går sammen med andre breer og kan ende opp som store dalbreer. Dalbreer kan også komme fra platåbreer. For å vokse må breens massebalanse være enn det den taper ved smelting i de nedre. Breens bevegelse skyldes tyngdekraften og at den former seg etter terrenget og sklir på underlaget. I Alaska er det observegelse på flere kilometer på få dager.

HAVET

Havet

Sett frå verdensrommet er jordkloden mest blå. Det kommer av at nesten tre firedeler er dekt av hav. Det største er Stillehavet, som opptar ein tredel av heile jordoverflaten. Der nede ligger vide, flate sletter avbrutt av vulkaner og dype kløfter. Havvannet blir holdt i utstanslig bevegelser rundt jordkloden av vinder, tidevaten og strømmer.

Havene

Over 70% av klodens overflate er dekket av hav. Utforskningen av havet har dei seinare årene. Skutt voldsom fart på grunn av oljeutvinningen til havets og sjansene for å finna store mineralrikdommer på havbunnen.

Jordskjelv

Kva er eit jordskjelv?
Eit jordskjelv er når jordplatene rører seg sakte i forhold til kvarandre . Då bygger det opp enorme spenningar. spenningane utlauses ved plutselige brudd og bevgelsar.

Kva er sjokkbølgjer?
Sjokkbølgjene etter bevegelsane spreier seg i alle retningar og kan gi voldsame ristningar og øydeleggelsar på jordoverflaten.

For og hindre ødelegelser
I typiske jordskjelvområde er innsatsen stor for å hindre øydeleggingar. Husa vert bygd for å tåle rystelsar best mulig, og ulykkesberedskapen er høy.

Forsking
Forskarar arbeider med å forutsei Kvar og når jordskjelv vill ramme, men dette har foreløpig vist seg å være vanskelig.








jordskjelv i Las Colinas

Kva er jorda? og korleis oppstod den?

Jorda, også kalt Tellus er den tredje planeten i solsystemet og blant dei utalige milliadrdar planetar som er spred utover i universet. kvert døgn roterer den ein gang rundt sin eigen akse og eit døgn er 23.9 timar. kvert år seiler den milliardar av kilometer rundt sola. eit omløp rundt sola tek 365,2564 døgn, det er det same som eit år.

Jorda oppstod sannsynlegvis av ei sky med gass og støv for over 4 milliarder år sida og den har så blitt kondensert til ein stadig tyngre tettare ball med smelta stein som kretser rundt sola. då avkjølinga forsatte blei vassdampen i atmosfæren kondensert til vann som samla seg i enorme krater og fordjupningar og slik blei verdenshava til.